Offentlig og kvalitetssikret

– Det beste franskstudiet jeg kunne tatt

– Jeg er i Frankrike, i den franske kulturen. Det er et veldig bra faglig opplegg her. Lærerne er veldig dyktige. Jeg betaler ikke skolepenger og har bra økonomi.

Lars Hausvik Laurent

Høyere utdanning – helgrad

2016-2017

Fransk-norsk senter ved Universitetet i Caen (OFNEC) tilbyr årskurs i fransk for lærere, lærerstudenter og andre interesserte.

Lars Hausvik Laurent er fra Nøtterøy i Vestfold. Etter videregående skole studerte han et halvt år på høyskole før militærtjenesten. Så ble det årsstudium i fransk i Caen.

Hva er det aller fineste med å bo og studere i Caen?

– Dette er aller første gangen jeg bor ordentlig hjemmefra, utenom militæret. Jeg lærer å ordne ting selv. Samtidig er det trygt, for det er andre norske studenter her og dessuten får vi all mulig hjelp fra de ansatte på OFNEC. Jeg synes dette opplegget er en sunn måte å utfordre meg selv på. Du må ta initiativ. Du kan ikke lære språk uten å handle og ta kontakt. 

– Jeg tror ikke at du kan lære andre lands språk og kultur skikkelig uten å bo der en periode. Å være her i Caen er både morsomt og utfordrende. Det er så mange aspekter med språk og kultur: Når man snakker sammen som venner, er det mye slang og forkortelser. Sånne ting får du ikke med deg om du studerer fransk i Norge. Her i Caen sier man gjerne «ci mer» (takk) i stedet for «merci». En gutt eller en type kalles gjerne «mec». En dame kalles gjerne «meffe». I tillegg kommer selvfølgelig måten man sier ting på, inkludert kroppsspråk.

– Jeg ser Norge med et nytt blikk, også. Jeg er veldig fornøyd med hele opplegget her. Selv om det bare er oktober nå, er jeg allerede trist med tanken på å skulle dra hjem i juni 2018.

Hvordan kan dette året i Caen være til nytte for deg senere i livet?

– Jeg ønsker virkelig å få bruke fransk videre i livet. Jeg tror kanskje at jeg vil bli lærer. Komme tilbake til Norge med masse erfaring og dele med elevene mine. Vi får se. I alle fall vil jeg finne en måte å bruke fransken på.

Hvordan oppsto ideen om å ta dette årstudiet i Caen?

– Jeg hadde lyst til å lære fransk ordentlig. Dette årsstudiet virket veldig seriøst. Jeg leste mye på SIUs nettsider, også intervjuer med norske studenter som har vært her før.

– Jeg er kvart fransk, med familie i Rennes og Lyon. Men jeg har følt at jeg ikke har godt nok språk til å ha kontakt med dem. Så dette oppholdet har også en viktig personlig side for meg, jeg vil finne tilbake til de franske røttene mine.

Var noe litt skummelt før du kom hit?

– En periode følte jeg at jeg hadde litt lite info. Men så fikk jeg eposter fra den franske koordinatoren på OFNEC. Hun skrev på norsk, til og med. Hun sendte meg lister over tidligere norske studenter. Sånn fikk jeg overta både bøker og leilighet. Det var godt å vite at jeg hadde et sted å bo da jeg satte meg på flyet til Frankrike.

Hva var førsteinntrykket ditt av Caen?

– Det er veldig mye historie her, det merker du med en gang. Verdenskrigene. Landgangen under andre verdenskrig var på strendene rett utenfor Caen. Vikingene var her i Normandie, så også nordisk historie er levende. Nylig var det en festival kalt «Nordic Impact». På kunstmuseet er det nå en utstilling med Frits Thaulow.

Hvordan er en vanlig dag?

– Vi er ganske få i klassen og har veldig tett oppfølging, det liker jeg godt. Det er undervisning noen timer før lunsj, og så noen timer etterpå. Alt er obligatorisk, sånn sett minner det mer om videregående skole enn universitet. Vi går i klasse og har litt lekser.

Fredag er vanligvis fri.

Språket: Hvordan går det?

– Skolen er ikke slutt når skoledagen er over. Du fortsetter å prate fransk. Klart: Det er lett å isolere seg med andre norske studenter. Det er opp til deg selv hvor mye du snakker ut over det strengt nødvendige. Jeg tok også forkurset, fire uker i august før semesterstart. Det var veldig bra.

Hvordan bor du?

– Jeg bor i egen liten leilighet i et fint strøk. Det tar cirka 20 minutter å gå til universitetet. Det er mange spesialbutikker i gaten min, det liker jeg godt.

Hva gjør du utenom skolen?

– Det er en ordentlig studentby, dette. Mye som skjer. Både miljøer på universitetet og i byen ellers er flinke til å arrangere ting. Idrettslaget på universitetet har masse tilbud. Jeg har kastet meg på salsa.

– Hver eneste dag er det marked i byen, på ulike steder. Jeg handler mye også på spesialbutikker. Egne kjøttutsalg og boulangerie, altså bakeri. Det er veldig hyggelig. Og jeg har blitt fort kjent med de ulike selgerne.

Får du franske venner?

– Noe som er kjempegøy: Franske studenter som studerer nordisk holder til i etasjen over oss. Vi har et samarbeid om å oversette et teatermanus fra norsk til fransk, og vi begynner å bli bra kjent nå.

Hvordan finansierer du dette?

– Økonomien min er bedre nå enn i Norge. Jeg har støtte fra tre ulike steder: Lånekassen. Så får jeg 20.000 fra Ankers legat. I tillegg kommer CAF, som er en boligstøtte som den franske staten betaler til alle studenter, og som for meg utgjør den støtten cirka 1000 kroner i måneden. Jeg betaler under 5000 kroner i måneden i boutgifter, da er alt inkludert. Så økonomien er ikke noe problem. Om du tar med vanlig norsk studentsparsommelighet, lever du veldig godt her.

Hva er du mest overrasket over?

– Hvor billig det er å spise i kantina på universitetet. Og studentrabattene overalt: transport, kino, til og med noen banker og restauranter.

Hva er det mest negative med å bo her?

– Byråkratiet, men det er ikke egentlig ensidig negativt. De har en helt annen måte å organisere ting på. Du lærer deg å vente. Og jeg mener: Skal du bli fransklærer, er det optimalt at du har kjent hele den franske kulturen på kroppen.

Hvordan er fransk kultur annerledes fra norsk?

– Jeg elsker den franske markedskulturen. Hver eneste dag er det marked her, på ulike steder fra dag til dag og med lokale kjøpmenn. De er så flinke til å ta vare på tradisjonene, de har virkelig kunnskap om mat og drikke. Camembert er fra dette området, Calvados også.

– Når du spiser, setter du deg ned, tar deg god tid og nyter måltidet. Jeg derimot er jo en sånn type som gjerne spiser mens jeg går. Det gjør ikke mange franskmenn. En annen ting: De spiser gjerne tre retter til lunsj, det føles litt voldsomt for meg.

– Her er det viktig å være høflig. Men de aller fleste har stor forståelse for at jeg ikke er fransk, og vil gjerne hjelpe med språket. Selv om det hender jeg at møter på fransk arroganse.

– Jeg føler at de har et litt annet forhold til «hjem» enn oss. De lever mye mer ute på gata, på kafeer.

Har du en følelse av hva franskmenn synes er rarest med oss nordmenn?

– Vi norske menn har jo gjerne en litt ydmyk holdning. Ta sjekking: Franske menn er mye mer frampå enn direkte enn oss norske. Her er det nok mer forventet at mannen er den som tar kontakten.

Hva gjør du etter dette året?

– Jeg vurderer å studere videre i Frankrike. Min interesse for språk og kultur har blitt forsterket. Og senere: Kanskje jobbe i en internasjonal organisasjon. Opprinnelig tenkte jeg ikke å bli fransklærer, men jeg tenker mer og mer på det nå. Jeg er opptatt av dette med språklæring.

Tekst og foto: Runo Isaksen/SIU

Utdanningiverden.no er utviklet og vedlikeholdt av Senter for Internasjonalisering av utdanning (SIU) | Copyright © 2017
Ansvarlig redaktør: Kristin Solheim

Designed by Haltenbanken - Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern